Fossil-registeret: Lav-tillits bevis for evolusjon
(Oversatt fra boka: The Scientific Approach to Evolution; ch. 6, Rob Stadler)

Fossilregisteret er det mest debatterte bevis for makro-evolusjon. Begge sider av debatten ser fossilregisteret som å støtte sitt syn, og motsi motsvarende syn. Tilhengere av evolusjonsteorien (ET) er raske i å peke på serier av fossiler som ser ut som overganger fra en livsform til en annen. Motstandere hevder at om Darwin hadde rett, ville overgangsformer finnes overalt i fossilregisteret, og ikke bare i sjeldne og overfokuserte eksempler. Fossilregisteret viser heller eks. på diskontinuiteter og plutselige forekomster av nesten alle livets dyrerekker (phyla).

Bilde 1. BLW-Trilobit

I å besvare hvorvidt fossilregisterets livsformer ble produsert via makro-evolusjon: er sparsomme bevis fra dyr som døde for lenge siden tilstrekkelig i å forsyne tilstrekkelig bevis på prosessen som brakte organismene til eksistens, som er det vi forsøker altså å bestemme. Her må kriteriene for høy-tillits bevis vurderes nøye:

1. Repeterbarhet: Selv om prosessen med å finne fossiler kan repeteres, besvarer ikke det spørsmålet: Hva forårsaket at organismene begynte å eksistere? Repeterbarhet krever å stille opp de samme betingelsene igjen og igjen, noe ikke kloning á la Juraissic Park kunne gjøre. Bare en tidsmaskin kunne tillate oss å kjenne forholdene og observere prosessen som produserte livsformene som er blitt fossilisert.

2. Direkte målbarhet og nøyaktige resultater. Direkte målbarhet av prosessen som brakte livsformene til eksistens, ville kreve undersøkelse av tusener av generasjoners fødsel, til lenge utdødde dyr. Det vi observerer ved å finne fossiler er meget indirekte bevis på hvilken prosess som produserte disse livsformene.

3. Prospektive intervensjons-studier. Observasjon av fossilregisteret er anti-tesen til prospektive intervensjons-studier. Disse er ment å demonstrere årsaksforhold: hva er årsaken til livsformene vi ser i fossilregisteret? Ved retrospektive observasjoner, kan vi bare håpe å foreslå assosiasjoner. Det er lett å gjøre assosiasjoner når en ser tilbake på en haug fossiler, men de trenger ikke å være meningsfulle. Vi har ikke bevis (ut fra fossilregisteret) på at makro-evolusjon er årsaken til tilsynelatende progresjon fra hodeskaller i dypere geologiske lag til nyere sådane.

Bilde 2. Fossile lag

4. Forsiktig med å unngå bias. Fossilregisteret kan bare forsyne sparsomme og indirekte bevis på hvordan livsformene kom til eksistens. Noe annet er iboende subjektivt, for vi har ikke noe håp om å kunne repetere prosessen, og heller ikke om å påvise kausalitet. Emnet er meget sannsynlig å forvolde trettekjærhet og polarisering: Høy innlevelse fører til store bias, og lave følelser til lavt bias. Ett eks. på at vitenskapsfolk har egoer, og liker å kunne navngi dyr, ble påpekt av paleontolog J. Hornet. Ved å utføre mikroskopiske undersøkelser av skalleben, viste det seg at mange 'atskilte arter' viste seg å være ulike modenhets nivåer av samme art. Da er det også mulig at lignende bias kan lede paleontologer til å anta fallgruben at atskilte livsformer, uten evolusjonære forbindelser, representerer en evolusjonær sekvens av livsformer.

5. Forsiktig med å unngå forutsetninger. En må anvende forutsetninger når en holder på med noe ukjent, men de er like fullt en viktig del av argumentet. Det å kombinere ulike biter av bevis inn i en sammenhengende rekke, krever implisitt mange forutsetninger, siden vi ikke kan observere hvordan det skjedde. Her er det slik at en en høy tillit til bevisene impliserer lite rom for forutsetnigner, mens lav tillit til bevisene impliserer stort behov for forutsetninger. Noen få slike vanlige forutsetninger er flg:
a. En serie av knokler fra ulike sedimentlag som synes å vise en progresjon i framdukking, impliserer at livsformene i de dypere lagene utviklet seg til livsformene i de høyere lagene.
b. En overnaturlig skaper ville bare skape klart atskilte livsformer. Skaperen ville ikke ha skapt en serie livsformer, som kunne mistolkes som en evolusjonær sekvens.
c. Fraværet av en organisme innebærer at organismen ikke eksisterte på den tiden.
d. Fravære av forutsigbare overgangsformer innebærer ikke at overgangsformene ikke eksisterte.
Her kan en legge merke til at de siste to forutsetningene motsier hverandre, likevel benyttes ofte begge når en skal tolke fossilbevis til støtte for makro-evolusjon.

Bilde 3. Alternativer og Feilkilder

6. Edruelig vurdering av resultater. Ut fra de fem foregående kriteriene, ville en edruelig vitenskapelig tolkning være å hevde at en ikke kan håpe å benytte vitenskapsverktøy til å produsere et tillitsverdig svar på hva som produserte livsformene som vi ser i fossil-registeret. Det er likevel slik at denne erkjennelsen slår begge veier: Ingen sider kan hevde at ubetinget støtte fra fossilregisteret. Tabellen oppsummerer hvordan spørsmålet som addresseres: "Ble livsformene i fossilregisteret produsert av makro-evolusjon?" er en ekstrem form for lav-tillits vitenskapsbevis.

Bilde 5. Usikre forutsetninger gir mye rom for tolkning

Kriterier for lav-tillits vitenskap	Hvordan de adresserer spørsmålet: Ble fossilregisterets livformer produsert av makro-evolusjon?
1. Kan ikke repeteres	Forholdene som produserte livsformene i fossilregisteret kan ikke repeteres.
2. Indirekte målt, ekstrapolert eller unøyaktige resultater.	Direkte målinger av prosessen er umulig. Å… studere fossiler er et meget indirekte middel, i å studere prosessen.
3. Retrospektiv, observerende studier	Å… finne fossiler og benytte dem som bevis, er en ekstrem form for retrospektiv observerende studier. Resultatet kan foreslå assosiasjoner, men kan ikke grunngi årsak-virkning relasjoner. Årsaksvirkninger kan ikke besvares ved retrospektive observasjonsdata.
4. Klare muligheter for bias	Fordi bevis er så indirekte, blir fortolkning av funnene meget avhengig av personlig bias. Dette bias forstørres ved sterk polarisering av mennesker på motsatt side av debatten.
5. Mange forutsetninger kreves	Syntesen av samlinger av observasjoner til en historie om hvordan fossile livsformer ble til, krever at mange forutsetninger fylles inn i hullene.
6. Overdreven tillit eller rekkevidde for resultatene	Det ville være mest treffende Å hevde direkte at en ikke kan håpe Å benytte vitenskap til å bringe fram et tillitverdig svar.

Konklusjonen ovenfor angår ikke paleontologers anstrengelser, intelligens eller intensjoner, men følger direkte fra metoden med retrospektive observerende studier.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund